Den første Mac-en min var en nå klassisk iMac i et blått kabinett. I begynnelsen kunne jeg ikke tro det, at en hel datamaskin kunne eksistere i én del. Siden den sommerdagen i 2005 har jeg vært hekta på Apples design – og det minimalistiske budskapet bak det.
Jeg skriver for MacPaw-bloggen slik jeg ville forklart noe for meg selv. Jeg ser etter svar når ting nekter å fungere, og den iCloud-feilen dukker opp for tiende gang. Noen ganger er det bare teknologikarma du må tåle. Men med litt flaks og en tydelig sjekkliste, kommer du som regel på rett spor igjen.
Jeg tror fortsatt på tekster skrevet av mennesker. Hos MacPaw hjelper vi maskiner med å hjelpe deg – men det er vi, menneskene, som finjusterer algoritmene. Ikke omvendt. Jeg håper vi kan bevare lettheten, særegenhetene, de gode historiene og poesien. Alle burde forresten lese diktene til Pablo Neruda. Han er uslåelig.
